Mother Tongue

I utstillingen Mother Tongue deltar seks tyrkiske kunstnere som alle bruker video som et sentralt medium i kunsten sin, samtidig som de arbeider innenfor en bredere ramme av sosial aktivisme. I et Tyrkia som er stadig mer autoritært, minner de oss om viktigheten av den frie, kreative kunstscenen.

Kunstnerne er motivert av dagens politiske situasjon i Tyrkia, hvor ytringsfriheten og kvinners bevegelsesfrihet er under sterkt press. I det tolvte året under president Erdoğans styre, går Tyrkia i retning av økt religiøs konservatisme og større vilje til maktbruk mot aktivister og kritiske røster, med hardhendt rettsforfølgelse av kritiske journalister, akademikere, kunstnere og politiske aktivister.

Kunstnerne i denne utstillingen har vært viktige bidragsytere til å sette den tyrkiske kunstscenen på kartet, og Tyrkia regnes nå som en av de mest pulserende samtidskunstscenene globalt. Spesielt har storbyen Istanbul, orientalsk og europeisk på samme tid, blitt et knutepunkt for nye kunstnere.

Endringene i den politiske og humanitære situasjonen i Tyrkia setter selvsagt spor i samtidskunsten. Mediekunst kjennetegnes ofte av å være tett på den politiske hverdagen. Kunstnerne i Mother Tongue bruker video som et sentralt medium i kunsten sin, samtidig som de arbeider innenfor en bredere ramme av sosial aktivisme.

Video er et utmerket medium for umiddelbar kommunikasjon, og de seks arbeidene i utstillingen bruker ulike virkemidler, fra Selda Asals konseptuelle installasjon «House of Glass», CANANs mesterlige historiefortelling i «Exemplary», til Nezaket Ekicis blanding av video og performance i «Human Cactus», Çağdaş Kahrimans dokumentariske blikk i «Rear Window» og Işıl Eğrikavuks lek med den samme dokumentaristiske fremstillingsformen i «Gül». Savas Boyraz benytter den tredelte videoinstallasjonen «The Triptych» til å gi et nytt blikk på menneskene bak den kurdiske konflikten.

Den tyrkiske brytningen mellom et konservativt autoritært tradisjonssamfunn på den ene siden og moderne bysamfunn med lange akademiske og kunstneriske tradisjoner på den andre, slutter aldri å fascinere. Tittelen, Mother Tongue, er en hyllest til den tyrkiske forfatteren Emine Sevgi Özdamar. I hennes novellesamling med samme navn, skriver hun om erfaringen av dobbel identitet. Özdamar er født i det østlige Anatolia, men har bodd hele sitt forfatterliv i Tyskland, hvor tyrkere utgjør den desidert største etniske minoriteten. Tittelen peker mot viktigheten av å kjenne sin identitet, med morsmålet som kilden til en kulturell arv, og videreformidlingen av kvinnelige og menneskelige erfaringer.

Utstillingen ledsages av en katalog med tekster på engelsk og tyrkisk.

Mother Tongue er kuratert av Malin Barth og Brynjar Bjerkem, og produsert av TrAP og 3,14. Prosjektet er støttet av Kulturrådet og Fritt Ord. Norske Kunstforeninger og Interkultur/Drammen kommune og Buskerud Kunstsenter er samarbeidspartnere for prosjektet.

KUNSTNERE OG VERK

• Nezaket Ekici – Human Cactus (2012), video, dokumentasjon av performance, 4:04 min
• CANAN – Exemplary (2009), videoanimasjon, 27:30 min
• Savas Boyraz – The Triptych (2015), tredelt videoinstallasjon: Evin (2013, 2:09 min), Kobane (2014, 3:31 min, i samarbeid med Martin Nordström), Simko (2015, 3:03 min, i samarbeid med Martin Nordström).
• Çağdaş Kahriman – Rear Window (2009–2011), stop-motion animasjon, 6:04 min
• Selda Asal – House of Glass (2014), installasjon/tablet, 45 min
• Işıl Eğrikavuk – Gül (2007), video, 6:47 min